Ingen bør dø alene

Midt på natten, når de fleste av oss sover, sitter Hroar Pettersen fra våketjenesten i Røde Kors, og passer på at et menneske ikke er alene idet de tar sitt siste pust.

For ett og et halvt år siden ble våketjenesten startet opp i Stavanger, og hittil i år har han sittet rundt 200 timer på vakt.‍

‍

Røde Kors plukket opp ideen fra søsterforeningen i Danmark, der hovedprinsippet var at altfor mange mennesker dør alene. Flere har ikke pårørende, eller så er de rundt dem psykisk utslitt etter å ha sittet ved sykesengen i flere døgn i strekk. Hroar stiller spørsmålet - Vi er omringet av folk når vi blir født, så hvorfor skal vi da være alene når vi dør?

Ville gi noe tilbake

Da Hroar var 66 år og gikk av med pensjon var han på jakt etter noe meningsfullt. Han er en mann med flere hobbyer, så det var ikke tid det sto på. Den tidligere kameramannen i NRK har levd et innholdsrikt liv, og har hatt fantastiske opplevelser. Han følte derfor at han måtte gi noe tilbake til flere enn sin egen familie. Da han fant våketjenesten i Røde Kors, ble han tatt imot med åpne armer.

Da jeg var 18 år jobbet jeg som portør på Ullevål sykehus i rundt ett år. Selv om jeg har laget tv store deler av livet, er det portør jobben og våketjenesten som har vært det mest meningsfulle jeg har gjort i løpet av hele mitt liv.

Gir dem en ro

Mange som nærmer seg døden ligger ofte i en form for koma. Hroar, eller andre fra våketjenesten kan ikke vite sikkert om de hører stemmene deres, men flere av dem oppfattes likevel som roligere av at de er tilstede. Derfor prater de med dem, kanskje spiller litt musikk, og gir dem en nærhet ved å holde hånden deres for å vise pasienten at de ikke er alene.

- Noen synger, jeg gjør ikke det siden jeg ikke kan synge. Jeg har funnet ut at noen liker litt rolig musikk. Derfor hender det at jeg spiller Mozart, eller pianoballader.

Stor takknemlighet

Det er tydelig at jobben deres settes stor pris på. Røde Kors møter de pårørende og forteller at de tar over nå. Det er deres tur til å dra hjem, få en pause og slappe av. Hroar blir ofte møtt av blomster, gråt, klemmer og takk. Mange forteller at de ikke visste om denne tjenesten, og heller ikke at det eksisterte slike mennesker.

Jeg har aldri fått så mye takk for å gjøre så lite.

Det er tydelig at familie, eller nære av pasienten føler et stikk av dårlig samvittighet, noe han sier klart ifra til dem at det må de ikke ha.

I tillegg til at denne tjenesten letter hjertet for pårørende, gjør de også sykehjemmene en stor tjeneste. Det er et tett samarbeid med sykepleierne. Når Hroar legger merke til smerter, kontakter han dem, slik at de kan komme og lindre dette.

Trenger sårt flere på laget

Døden er for de fleste et ubehagelig tema. Vi skyver det unna, fordi det er så sårt å snakke om. Hroar sammen med Røde Kors prøver å rekruttere flere frivillige. Nå er de 30 stykk på telefonlisten. Likevel er det kun rundt 20 av dem som er noenlunde aktive. Han forteller at det er forferdelig når de blir nødt til å si nei til folk fordi det ikke finnes nok frivillige til å stille.Det er få som vet om våketjenesten. Likevel får flere, og flere vite om det, og kurven med forespørsler vil da bare bli høyere

Jeg prøver å skaffe folk, snakke med venner og bekjente. Jeg stiller alle samme spørsmål: Ønsker du å dø alene? Det er bare noen få tøffinger som svarer ja,men når de en dag kommer dit, vil de selvfølgelig ønske å ha noen der.

Etter en vakt kjører Hroar ti kilometer under fartsgrensen på vei hjem. Han får en ro over seg, og tullete ting betyr ikke så mye lenger. Han forteller at døden ikke alltid er vakker. Noen kropper sliter, noen vil dø, og noen vil leve. Likevel er det noe vi alle må gjennom.

Jeg har et enkelt livssyn. Vi blir født og vi dør. Hva vi gjør med hverandre og for hverandre mellom der er det som teller.

Røde Kors Våketjeneste trenger flere frivillige - sjekk ut mer her: https://www.rodekors.no/bli-frivillig/